"jada, det tar bare et kvarter"

jeg er på jobb. du vet, avisen. jeg har vært på sak. klokka fem var jeg der. klokka seks var jeg ferdig med å prate, og klokka halv sju var jeg her. nå er den ni, jeg har vært ferdig med å skrive i en time, ergo; jeg er en time på overtid, og jeg har ingenting å gjøre. jeg er røyksugen og tom for snus. mannen må bli ferdig snart, så jeg får lagt inn disse bildene så jeg får gått hjem. dumme kontoret har bare en fotopc og treige ansatte. åh, jeg skal aldri bli journalist. jeg mener, it was cool and all, men jeg greier ikke ta det seriøst. da jeg var der (på sak, red.anm.) så lo vi masse, og vi ble kompiser. bildene ble stygge, og det jeg skrev ble rart. og umodent. litt barnslig, vil jeg påstå. og nå vil jeg hjem. jeg må synge, og jeg må skrive en halv side om meg selv. selvinnsikt kalles det. oi, trappetrinn! jeg hører trappetrinn! er det mannen som skal si han er ferdig med fotopc? er det mannen? er det mannen?!

falsk alarm. faen.

jeg får penger da. god ting.


tick-tock-tick-tock-tick-tock